Svindelsamtaler - legg på og ring selv tilbake

Hvis en samtale gjør deg redd, stresset eller får deg til å holde det hemmelig, så legg på og ring selv tilbake på et nummer du har funnet på egen hånd, for eksempel det på baksiden av bankkortet eller i bankens app. Nummeret på skjermen beviser ingenting, for et nummer kan forfalskes. En ekte bank eller et ekte politi ber deg aldri flytte penger til en «sikker konto» eller oppgi koder.

Hvorfor fungerer telefonsvindel så godt?

En samtale skjer her og nå. Du kan ikke sette den på pause, tenke deg om eller spørre en venn. Den som ringer, bestemmer tempoet, og svindlere utnytter det med vilje. De skaper frykt («kontoen din er under angrep»), hast («vi må handle med én gang») og autoritet («dette er sikkerhetsavdelingen»).

Hvis du tok telefonen, eller til og med lot deg lede en stund, betyr ikke det at du var uforsiktig. Samtalene er laget av folk som gjør dette på heltid. Målet her er enkelt: å gi deg én vane som fungerer selv når samtalen høres veldig troverdig ut.

Kan jeg stole på nummeret som vises?

Nei. Nummervisning kan forfalskes, så en samtale kan se ut til å komme fra banken din, et lokalt nummer eller til og med noen i kontaktlisten din. Et kjent navn eller nummer på skjermen er ikke bevis på hvem som ringer.

Se på nummeret som et hint i beste fall. Det som teller, er hva den som ringer ber deg om å gjøre.

Hvordan høres disse samtalene vanligvis ut?

Historiene varierer, men mønsteret er det samme: noen som høres offisielle ut, vil at du skal handle raskt og holde det for deg selv.

• «Bankens sikkerhetsavdeling». De sier at det er mistenkelig aktivitet på kontoen din, og at du må flytte pengene til en «sikker konto», oppgi en kode eller godkjenne en innlogging med BankID. Din ekte bank ber aldri om dette.
• «Politiet» eller en annen myndighet. De sier at du er del av en etterforskning, eller at kortet ditt er funnet hos en kriminell, og de vil ha pinkoden din, kortene dine eller hjelp til å «ta» noen. Politiet ber ikke om pinkoder, og de ber deg ikke levere fra deg kort eller overføre penger.
• «It-support». De sier at datamaskinen din har virus eller er hacket, og vil at du skal installere et fjernstyringsprogram eller betale for en løsning. Ekte selskaper ringer ikke ut av det blå om et problem på datamaskinen din.
• «Din nærmeste er i knipe». En panisk stemme sier at det har skjedd en ulykke, at vedkommende er arrestert eller har mistet telefonen, og at de trenger penger med en gang.

Kan en svindler kopiere stemmen til noen jeg kjenner?

Ja, det er mulig. KI-verktøy kan etterligne en stemme ut fra et ganske kort opptak, for eksempel en video som er lagt ut på nett. En stemme som høres helt ut som sønnen, datteren eller barnebarnet ditt, er altså ikke bevis på at det er dem.

Den klassiske varianten er en samtale eller talemelding fra «en slektning» i panikk, fra et nytt nummer, der noen ber om penger, hemmelighold eller begge deler. Frykten er ekte, og det er hele poenget.

Dette hjelper:

1. Legg på og ring personen på nummeret du allerede har.
2. Får du ikke tak i vedkommende, ring noen andre som ville vite hvor personen er.
3. Bli enige om et felles kodeord i familien som dere bare bruker i en ekte nødsituasjon. Den som ikke kan det, er ikke den vedkommende utgir seg for å være.

Ekte samtale eller svindel?

Hva er den gylne regelen?

Legg på, finn nummeret selv og ring tilbake. Tre steg hver gang, selv om den som ringer høres vennlig ut og allerede kan navnet ditt.

• Finn nummeret selv. Bruk nummeret på baksiden av bankkortet, i bankens app eller på et brev fra dem, eller skriv inn den offisielle nettadressen selv. Bruk aldri et nummer den som ringte ga deg, et nummer fra en tekstmelding eller en «ring tilbake»-knapp i en melding.
• Vent litt. Noen telefonlinjer kan forbli tilkoblet etter at du har lagt på, så svindleren kan fortsatt være på linjen. Vent noen minutter før du ringer, eller bruk en annen telefon.
• Spør de ekte. Var det banken din, fortell dem hva som skjedde. Var det en slektning, ring vedkommende.

En ekte oppringer lar deg gjerne sjekke. En svindler prøver å holde deg på tråden. Den reaksjonen sier mye.

Rask sjekkliste

• Gi aldri fra deg pinkoder, passord, kortopplysninger eller engangskoder, uansett hvem som spør.
• Ikke godkjenn en BankID-forespørsel du ikke har startet selv.
• Flytt aldri penger til en «sikker konto». Banker og politi gjør ikke det.
• Ikke installer programmer og gi ikke fjerntilgang til noen som har ringt deg.
• Vær på vakt hvis noen sier «ikke fortell det til noen» eller «ikke legg på».
• Si «jeg ringer tilbake», og gjør det på et nummer du selv har funnet.
• Bli enige om et kodeord i familien for nødsituasjoner.

Hva gjør du hvis det allerede har skjedd?

Pust først. Dette skjer med smarte og forsiktige folk, og det viktigste er å handle raskt, ikke å skamme seg.

1. Kontakt banken din med én gang på nummeret fra kortet eller appen. Si at du kan ha blitt svindlet, og be dem sperre kort og stoppe eller tilbakekalle betalinger hvis det er mulig.
2. Sperr BankID gjennom banken din hvis du har gitt fra deg koder eller godkjent noe du ikke burde.
3. Bytt passord på kontoer du kan ha avslørt, og begynn med e-post og nettbank. Slå på tofaktorinnlogging.
4. Har du installert et program, koble enheten fra nettet og få noen du stoler på til å sjekke den.
5. Ta vare på bevisene: nummeret, tidspunktet, meldinger og betalingsopplysninger.
6. Anmeld saken til politiet på politiet.no.
7. Fortell det til familie eller venner. Det hjelper dem å være på vakt, og da er det noen som kan støtte deg.

Til slutt

Du trenger ikke vurdere hver eneste samtale i øyeblikket. Du trenger bare å huske ett grep: legg på og ring tilbake på et nummer du selv har funnet. Scamory bygges for å hjelpe folk og familier med å sjekke slikt sammen.